Venire Ad Nihilum کے بول

Jaget,av angstens omfavnelse Kvalt, av tomhetens mørke hender Fanget i forvirrelsens bur Lenket til bakken Av usynlige bånd På evig flukt fra en evig krig I sinnets flammer du sakte brenner I ditt eget hode du løper blindt Over dødens sletter du legger din ferd Dit forgiftede blod renner sakte igjennom dødens evige elv I fortapelsens hav du svømmer alene i dine tårer Livet ebber ut av ditt forddømte sinn De fjerne stemmer tar farvel På den evige reise til de ukjente land Du drar alene I bunnløse brønner du sakte faller Dine forpinte skrik aldri toppen når Livets vei med smerte og sorg Ender stille i brønnens bunn! Jaget,av angstens omfavnelse Kvalt, av tomhetens mørke hender