Letra de Vanvidd

En forskremt skikkelse I skyggen Fillete og fattig, men vakker og rik Fælen og forvridd, men ingen stakkar Hun gjemmer seg så godt hun kan Hun er forhatt av de fleste Men elsket av de aller beste Reiser gjerne langt og lenge Hun går alene, barbeint I skiten På ubrukte veier, gjengrodde stier I dyretrakk og farlige leier Oppover, til himmelens rand I lasten; galskap I bøtter og spann Himmelen revner når hun når opp Hymnen tar slutt for saueflokk Lyse lokker, lure smil Blåe blikk, bak sjalet Melkehvit hud, kritthvite tenner Latteren skremmer de fleste