Noregsgard 가사

Ein dugal kar fra garden dro Han fulgte furuas sus Opp gjennom åsen gråstein han bar Staut hans gange var Svøpt i morgengry Under ein helnorsk himmel Hans føtter traurig vandres hen Mot sitt mål opp på høyden Ein værbitt hand griper sverdet fatt Og kløyver den blånende skalle Hans kjeft den vrir seg i ulmende hat Ufrender kommer at falle Så stod han der på utkikkstopp Hans øyne ei dei kviler For han søkte reint eit syn Men det ble ein grusom pine Der blant norges skog og mark Var fienden og fæl Hans grimme sinn skulle vise dem At norsønn han har nok at tæl Ein værbitt hand griper sverdet fatt Og kløyver den blånende skalle Hans kjeft den vrir seg i ulmende hat Ufrender kommer at falle Norsønn tapte noregsgard For ein ansikt i hær Stolt han var dan han kom igjen For å kløyve denne sitt sverd