Trøstesang 歌詞

Her e ein bitte liten trøstesang for de av oss som gang på gang blir djupt fortvila øve tankens feige faneflukt kver gang den nesten bære frukt og vil brått kvila den e så svikefull- den e'kje sanne den tar med svaret inn i tåkelandet me halse itte som best me kan men blir ståande igjen i måpeland ståande igjen i måpeland et lite ord, et navn, et tall, et sted det sko vær' lett å huska det men alt e vekke me har det så og sei på tungespissen men den sleipe tankenissen den e så frekke den e så svikefull- den e'kje sanne den tar med svaret inn i tåkelandet me halse itte som best me kan men blir ståande igjen i måpeland ståande igjen i måpeland men sjøl Newton ødela mang en vakker aften på grubling og bruk av fyndord - sikkert grove for å finna det han visste han visste: tyngdekraften og det som sko te va å få et eple i hove så det e håp for nåken og einkver så lenge det fins epletrær