Svartmesse के बोल

Hu reiste seg opp i fra sengen Månen skinte utover matten Det gamle uret i stua Viserene var som frosset i natten Enken kom seg raskt te domen Kjerka den var stille som graven Hu satte seg i den vanlige stolen Ein likbleik mann justerte på kraven Å For ei natt å bli besatt Presten holdt sin mystiske tale Brått kjente hu at det kokte i blodet Bak alteret piska ein djevelsk hale Ei ukjend tunga kviskra i hodet Å For ei natt¬ å bli besatt Eit iskald grep rundt hennas lanke Glatte skjell som stramma rundt nakken Hjertet hennas slutta å banka Då sjelen blei dratt ned gjennom bakken