Paroles de Sostre av Natten

I mørke rom der søstre sover. I fuktige huler der djevler dør. Det spyttes ut eder, det sverges og loves at nå skal menneskes sommer blø. I grålysningen når søstre blir vekket ruller det eder bak fletter - i sinn. Lykke, manerer og gudsord blir svekket de vredere tanker blir sugd opp og inn. Det lysner av dag og søstre blir bleke. Det skinner i tenner, øyne og klør. Saker skjer når djevler vil leke, de har sådd i søstre ondskapens frø. Når solen brenner må søstre i skyggen, en djevelens datter er varm nok fra før. Venner av søstre blir dolket i ryggen, de blør , de tappes, de tørker og dør. I mørke rom der dag blir natten, sover søstre i underlige drøm. Det er nå deres herre gir dem skatten, med kjærlige hov og dikters berøm. I nattens mulm er erindringen vag, søstre glemmer hvem de var. Aldri vil natt igjen bli dag, for evig mørke er datteren klar.