Paroles de Oppbrennerbønn

Borti Toverudmarka, sørom Buråsplassa Ligger bønnen der ilden lurer En kølabrenner og en medligger I kveldinga slår mila ut i toppen Brenner¡¯n skrider til verks Men ilden er for snar Inn i bønnens indre faller han Et fandensbesatt skrik slepper ut En grepa brenner den tok Ilden er sulten i dag Medligger¡¯n skrider til verks Men ilden er for slu Mila slo ut enda en gang Oppå milekøllen faller han og svartner Ei arm og skallen den tok Ilden er grådig i dag Folk kjem hastende tel Kølabrennern Burås skrider til verks Inn i milekøllen kaster han medligger¡¯n Så brenner han mila ferdig Ta Sagåsmannen er det ingenting att Ilden krevde sitt i natt Aldri fekk dem som gikk i mila fred Aldri stilt for han på bønn Aldri ro om natta der var Aldri fekk dem døra te å slå Døra blei så slått ut Og banka nedi ei bønn En appell blei gitt: Hvil i fred, fall til ro Seia har det vært stilt Bønnen kaller man nå for Oppbrennerbønn